Suunto EON Steel Brukerveiledning 3.0

Deko-profil

Deko-profil kan velges under Dykkeinnstillinger » Parametre » Dekoprofil.

Gradvis dekompresjon-profil

Tradisjonelt sett, helt siden tabellene til Haldane ble laget i 1908, har dekompresjonssteg alltid blitt utført ved faste intervaller, som 15 m, 12 m, 9 m, 6 m og 3 m. Denne praktiske metoden ble introdusert før dykkecomputere kom på banen. I virkeligheten derimot, når en dykker stiger opp, skjer dekompresjonen faktisk i en serie gradvise minitrinn, slik at resultatet faktisk blir en jevn dekompresjonskurve.

Med de nye mikroprosessorene kan Suunto beregne den reelle dekompresjonsadferden mer nøyaktig. Suunto Fused™ RGBM 2 benytter seg av en kontinuerlig dekompresjonskurve.

Under alle typer oppstigning som medfører dekompresjonsstopp, beregner Suuntos dykkecomputere punktet der kontrollrommet krysser linjen for omgivelsestrykk (punktet der vevstrykket er høyere enn omgivelsestrykket) og avgassing starter. Dette kalles dekompresjonsgulvet. Over denne gulvdybden og under takdybden ligger dekompresjon-vinduet. Størrelsen på dekompresjon-vinduet beror på dykkeprofilen.

Avgassing i de ledende raske vevene skjer langsomt ved eller i nærheten av gulvet, da gradienten utover er liten. Langsommere vev kan fortsatt pågasses, og hvis det går nok tid, kan behovet for dekompresjon faktisk øke. I slike tilfeller kan det hende at taket senkes og gulvet heves.

Suuntos RGBM optimerer disse to motstridende faktorene gjennom en kombinasjon av sakte oppstigningsrate og kontinuerlig dekompresjonskurve. Alt handler om å ha god kontroll på den ekspanderende gassen under oppstigning. Det er derfor alle RGBM-er fra Suunto bruker 10 m/minutt som maksimal oppstigningshastighet, noe som gjennom årene har vist seg å være et effektivt sikkerhetstiltak.

Dekompresjonsgulvet er det punktet der Suunto RGBM prøver å maksimere boblekomprimeringen, mens dekompresjonstaket er punktet for maksimal avgassing.

En annen fordel ved å ha dekompresjonstak og -gulv er at det tar med i beregningen hvor vanskelig det kan være å holde den riktige dybden for optimal dekompresjon når sjøen er urolig. Så lenge dykkeren befinner seg mellom taket og gulvet, fortsetter dekompresjonen, om enn saktere enn optimalt. Dette gir en ekstra buffer som minimerer risikoen for at bølgene løfter dykkeren opp over taket. Dekompresjonskurvene til Suunto gir også en mye jevnere og mer naturlig dekompresjonsprofil enn den tradisjonelle «trinnvise» dekompresjonen.

Suunto EON Steel har en funksjon som viser dekompresjonstaket. Den optimale dekompresjonen foregår i dekompresjon-vinduet, som indikeres med både nedover- og oppoverpiler. Hvis takdybden blir brutt, vil en nedoverpil og en lydalarm varsle dykkeren om at hun må bevege seg tilbake ned i dekompresjon-vinduet.

Trinnvis dekompresjon-profil

I denne dekompresjon-profilen er oppstigningen inndelt i de tradisjonelle trinnene på 3 m (10 fot). I denne modellen skal dykkeren utføre dekompresjon ved de tradisjonelle, faste dybdene.