Suunto EON Steel Black Brukerveiledning 3.0

Dekompresjonsalgoritmer

Utviklingen av Suuntos dekompresjonsmodell stammer fra 1980-tallet, da Suunto implementerte Bühlmanns modell basert på M-verdier i Suunto SME. Siden den gang har forskning og utvikling pågått kontinuerlig med hjelp av både eksterne og interne eksperter.

Sent på 1990-tallet implementerte Suunto dr. Bruce Wienkes RGBM-modell (Reduced Gradient Bubble Model) for å fungere sammen med den tidligere modellen basert på M-verdier. De første kommersielle produktene med funksjoner var ikoniske Suunto Vyper og Suunto Stinger. Med disse produktene ble dykkesikkerheten betraktelig forbedret, siden de inkluderte en rekke dykkeomstendigheter utenfor modeller med kun oppløst gass ved å:

• Kontinuerlig overvåke flere dykk per dag
• Beregne gjentatte dykk med kort mellomrom
• Reagere på et dykk som var dypere enn forrige dykk
• Tilpasse seg til raske oppstigninger som produsere høy oppbygging av mikrobobler (stille bobler)
• Kombinere ensartethet med virkelige fysiske lover for gasskinetikk

Suunto EON Steel Black har 2 dekompresjonsalgoritmer tilgjengelig: Suunto Fused™ RGBM 2-algoritme og Bühlmann 16 GF-algoritme. Velg riktig algoritme for dykket ditt under Dykkeinnstillinger » Parametre » Algoritme.

Suunto Fused™ RGBM 2 algoritme

Suunto Fused™ RGBM 2 kombinerer og forbedre de høyt anerkjente dekompresjonsmodellene Suunto RGBM og Suunto Fused™ RGBM, som er utviklet av Suunto i samarbeid med Dr. Bruce Wienke. (Suuntos dykkealgoritmer er basert på ekspertise og kunnskap som er utviklet etter flere tiår med forskning, testing og tusenvis på tusenvis av dykk.)

I Suunto Fused™ RGBM 2 avledes halveringstiden for vev fra Wienkes Full RGBM, hvor menneskekroppen modelleres med femten forskjellige vevsgrupper. Full RGBM kan bruke disse ekstra vevstypene og modellere pågassing og avgassing på en mer nøyaktig måte. Mengden av nitrogen og helium pågassing og avgassing i vevet beregnes uavhengig av hverandre.

Suunto Fused™ RGBM 2 algoritme støtter dykk med åpen og lukket krets, helt ned til 150 meter. Sammenlignet med tidligere algoritmer er Fused™ RGBM 2 mindre konservativ på dype dykk med luft, muliggjør kortere stigningstider under dekompresjonsdykk. I tillegg krever ikke algoritmen lenger at vevet er fullstendig fritt for restgasser ved beregning av flyforbudstider, noe som reduserer den nødvendige ventetiden mellom forrige dykk og flyreiser.

Fordelen med Suunto Fused™ RGBM 2 er at det gir ekstra sikkerhet på grunn av evnen til å tilpasse seg en rekke forskjellige situasjoner. For fritidsdykkere kan den tilby litt lenger ikke-dekompresjonstider, avhengig av den valgte personlige innstillingen. For tekniske åpen krets-dykkere muliggjør det bruk av gassblandinger med helium – på dypere og lenger dykk gir heliumbaserte gassblandinger kortere oppstigningstid. Og til slutt, for rebreather-dykking er Suunto Fused™ RGBM 2-algoritmen det perfekte verktøyet til bruk som en ikke-overvåkende, settpunkt-dykkecomputer.

Bühlmann 16 GF algoritme

Bühlmann dekompresjonsalgoritmen ble utviklet av den sveitsiske legen Dr. Albert A. Bühlmann, som forsket på dekompresjonsteori fra 1959. Bühlmann dekompresjonsalgoritmen er en teoretisk matematisk modell som beskriver måten inerte gasser kommer inn i og forlater menneskekroppen etter trykkendringer i omgivelsene. Flere versjoner av Bühlmann-algoritmen er utviklet gjennom årene og tatt i bruk av mange produsenter av dykkecomputere. Suuntos Bühlmann 16 GF dykkealgoritme er basert på modellen ZHL-16C. Denne modellen har 16 forskjellige teoretiske vevsgrupper med halvtider fra 4 minutter opp til 635 minutter.

Gradientfaktorer

Gradientfaktor (GF) er en parameter som bare brukes med Bühlmann dykkealgoritme. GF-er en måte å tilføre konservatisme til Bühlmann-algoritmen ved å legge dybdestopp til dykket. GF-er delt inn i to separate parametere, gradientfaktor lav og gradientfaktor høy. Ved å bruke GF med Bühlmann-algoritmen, kan du stille sikkerhetsmarginen for dykket ved å legge til konservatisme for å kontrollere når forskjellige vevsrom oppnår akseptabel M‑verdi.

Gradientfaktorer defineres alltid i prosenter Lav %-verdien bestemmer det første dypstoppet, mens Høy %-verdien definerer den tillatte M-verdien når du har nådd overflaten. Ved hjelp av denne metoden endres GF gjennom hele oppstigningen.

En vanlig kombinasjon er GF Low 30% og GF High 70% (Også skrevet som GF 30/70.) Denne innstillingen betyr at det første stoppet vil finne sted når det ledende vevet når 30% av M-verdien. Jo lavere det første tallet er, desto mindre er det tillatt med overmetting. Som et resultat kreves det første stoppet når du er dypere. I følgende illustrasjon er GF Low satt til 30%, og de ledende vevsavdelingene reagerer på en M-verdigrense på 30%. På denne dybden foregår det første dekompresjonsstoppet.

Når oppstigningen fortsetter, beveger GF seg fra 30% til 70%. GF 70 indikerer mengden overmetting som er tillatt når du kommer til overflaten Jo lavere GF High-verdien er, desto lengre er det nødvendig å stoppe på grunt vann for å avgasse før du når overflaten. I følgende illustrasjon er GF High satt til 70%, og de ledende vevsavdelingene reagerer på en M-verdigrense på 70%. På dette punktet kan du komme tilbake til overflaten og fullføre dykket ditt.

Standardinnstillingen for Suuntos Bühlmann 16 GF dykkalgoritme er 30/70. Alle andre verdier enn standardverdiene er utenfor anbefaling. Hvis du endrer standardverdiene, blir verdienummeret rødt og en advarsel vises på skjermen.

Effektene av gradientfaktorer på dykkeprofilen

GF Lav % effekten på dykkeprofilen er illustrert i det følgende bildet. Det viser hvordan GF Lav % bestemmer dybden der oppstigningen begynner å avta og dybden på det første dekompresjonsstoppet. Illustrasjonen viser hvordan de forskjellige GF Lav %-verdiene endrer dybden til det første stoppet. Jo høyere GF Lav %-verdien er, jo grunnere blir det første stoppet.

GF Høy %-effekten på dykkeprofilen er illustrert i det følgende bildet. Det viser hvordan GF Høy % bestemmer dekompresjonstiden som er brukt på fasen på grunt vann i dykket. Jo høyere GF Høy %-verdien er, desto kortere er den totale dykketiden, og jo mindre tid bruker dykker på grunt vann. Hvis GF Høy % er satt til en lavere verdi, bruker dykkeren mer tid på grunt vann og den totale dykketiden blir lenger.

Hvis du vil se sammenligningen av Suunto Fused ™ RGBM 2-algoritmen og Bühlmann 16 GF-algoritmen, gå til suunto.com/support.

Dykkersikkerhet

Siden alle dekompresjonsmodeller er helt teoretiske og ikke overvåker dykkerens kropp direkte, kan ingen dekompresjonsmodeller garantere at dykkersyke ikke oppstår.

Oksygeneksponering

Beregninger for oksygeneksponering er basert på godkjente tidstabeller og prinsipper for eksponeringstid. I tillegg til dette bruker dykkecomputere flere metoder for å estimere oksygeneksponeringen på en konservativ måte. Eksempler:

• Beregningene for oksygeneksponering som vises, heves til nærmeste høyere prosentverdi.
• CNS%-grenser opptil 1,6 bar (23,2 psi) er basert på grenser angitt i NOAA-dykkehåndboken fra 1991.
• OTU-overvåkingen er basert på det daglige toleransenivået på lang sikt, og innhentingshastigheten blir redusert.

Oksygenrelatert informasjon som vises på dykkecomputeren er også utformet for å sørge for at alle advarsler og visninger oppstår i riktige faser av et dykk. For eksempel vil følgende informasjon vises før og under et dykk når computeren er satt til Air/Nitrox eller Trimix (hvis helium er aktivert i bruk):

• Valgt O₂ % (og muligens helium %)
• CNS% og OTU (kun synlig etter tilpasning i Suunto-appen)
• Lydvarsel når CNS% når 80 %, deretter advarsel når 100 %-grensen overskrides
• Varsler når OTU når 250 og varsler deretter når grensen på 300 overskrides
• Lydalarm når pO₂-verdien overskrider gjeldende grense (pO₂ høy alarm)
• Lydalarm når pO₂-verdien er < 0,18 (pO₂ lav alarm)