Begrep | Forklaring |
---|
Høydedykk | Dykk som gjennomføres over 300 meter over havet. |
Oppstigningshastighet | Hastigheten for dykkerens oppstigning til overflaten. |
Oppstigningstid | Minimumstiden som trengs for å nå overflaten under et dykk med dekompresjonsstopp. |
Tak | For et dykk med dekompresjonsstopp er det den grunneste dybden en dykker kan stige opp til basert på beregnet inaktiv gassbelastning. |
CMS | Toksisitet i sentralnervesystemet. Toksisitet forårsakes av oksygen. Kan forårsake en rekke neurologiske symptomer. Den viktigste er et epilepsilignende anfall som kan gjøre at en dykker drukner. |
CNS% | Grenseprosent for toksisitet i sentralnervesystemet. |
Område | Se Vevsgruppe |
DCS | Dykkersyke/trykkfallsyke. Enhver lidelse som er et direkte eller indirekte resultat av dannelsen av nitrogenbobler i vev eller kroppsvæsker, som et resultat av utilstrekkelig kontrollert dekompresjon. |
Dekompresjon | Tid brukt på det dekompresjonsstopp eller område før oppstigning til overflaten, slik at absorbert nitrogen kan frigis naturlig fra vev. |
Dekompresjonsområde | På dykk med dekompresjonsstopp, dybdeområdet mellom gulvet og taket hvor en dykker må stoppe under oppstigningen. |
Dykkeserier | En gruppe med gjentatte dykk hvor dykkecomputeren angir at det finnes nitrogenbelastning. Når nitrogenbelastningen når null, vil dykkecomputeren deaktiveres. |
Dykketid | Tiden fra man forlater overflaten og stiger ned, til man returnerer til overflaten når dykket er over. |
Gulv | Den dypeste dybden (under et dykk med dekompresjonsstopp) hvor dekompresjonen finner sted. |
MOD | Maksimal operasjonsdybde for en pustegass er dybden der partialtrykket til oksygenet (pO2) i gassblandingen overskrider en trygg grense. |
Multinivå-dykking | Et enkelt eller gjentatte dykk som inkluderer tid brukt på forskjellige dybder, og derfor ikke har ikke-dekompresjonsgrenser som kun er basert på maksimumsdybden. |
Nitrox (Nx) | I sportsdykking viser dette til enhver blanding med en høyere andel oksygen enn standardluft. |
Ingen deko | Ingen dekompresjonsstopptid. Maksimumstiden en dykker kan være på en gitt dybde uten å måtte gjennomføre dekompresjonsstopp under oppstigningen. |
Ikke-dekompresjonsdykk | Et dykk som tillater en direkte, uavbrutt oppstigning til overflaten når som helst. |
Ingen dek-tid | Forkortelse for grensen for ikke-dekompresjonstid. |
OTU | Enhet for oksygentoleranse. Brukes til å måle toksisiteten i hele kroppen, forårsaket av forlenget eksponering for høyt oksygenpartialtrykk. De vanligste symptomene er irritasjon i lungene, en sviende følelse i brystet, hosting og redusert kroppsfunksjon. |
O2% | Oksygenprosent eller oksygenandel i pustegassen. Standardluft har 21 % oksygen. |
pO2 | Partialtrykk for oksygen. Begrenser maksimumsdybden hvor nitrox-blandinger trygt kan brukes. Maksimalgrensen for partialtrykk for dykking med anriket luft er 1,4 bar. Fordelingsgrensen for partialtrykk er 1,6 bar. Dykk som overskrider denne grensen, gir en risiko for øyeblikkelig oksygentoksisitet. |
Gjentatte dykk | Et dykk hvor grensene for dekompresjonstid påvirkes av nitrogenrester som ble absorbert under forrige dykk. |
Nitrogenrester | Mengden overskytende nitrogen i en dykker etter ett eller flere dykk. |
RGBM | Modell for redusert gradientboble. Moderne algoritme for sporing av både oppløst og fri gass hos dykkere. |
Scuba | Komplett pusteapparat til bruk under vann. |
Overflatetid | Tiden som går mellom man har steget opp fra et dykk og stiger ned for neste dykk. |
Vevsgruppe | Teoretisk konsept som brukes til å modellere kroppsvev for utarbeidelse av dekompresjonstabeller eller -beregninger. |